Fangen, Ronald August

(1895 - 22.05.1946)

Ronald Fangen ble født på Tåtøy i Kragerø. Han var forfatter, kritiker og journalist. I 1913 ble han ansatt som journalist i Verdens Gang. Han debuterte som romanforfatter i 1915 med «De svake». I 1923 grunnla han tidsskriftet «Vor verden», som han redigerte frem til 1930. I 1945 var han med på å grunnlegge avisen Vårt Land. Fra 1928 til 1933 var han formann i Den norske forfatterforening.

Fangen er kanskje mest kjent for romanen «Mannen som elsket rettferdigheten» (1934). Han var religiøst orientert og sluttet seg til den høykirkelige Oxfordbevegelsen da den kom til Norge i 1934. I de seinere verkene hans står søkende, kristen humanisme og avvisning av totalitære ideologier sentralt.

Fangen ble fengslet av nazistene i 1940–1941, som den første norske forfatteren. Han døde i en flyulykke ved Snarøya, kjent som Snarø-ulykken.

Bibliografi:

• De svake 1915
• Slægt føder slægt 1916
• En roman 1918
• Streiftog i digtning og tænkning 1919
• Syndefald 1920
• Fienden 1922, omarb. 1931
• Den frie søn 1925
• Den forjættede dag 1926
• Tegn og gjærninger 1927
• Nogen unge mennesker 1929
• Erik 1931
• Duel 1932
• En kvinnes vei 1933
• Mannen som elsket rettferdigheten 1934
• Dagen og veien 1934
• Som det kunde ha gått 1935
• En kristen verdensrevolusjon 1935
• På bar bunn 1936
• Paulus og vår egen tid 1936
• Allerede nu 1937
• Kristendommen og vår tid 1938
• Borgerfesten 1939
• En lysets engel 1945
• Presten 1946
• Nåderiket 1947