Johansen, Margaret

(04.04.1923 - 01.03.2013)

Margaret Johansen er født i Skien, men bosatte seg i Oslo i 1941. Hun debuterte i 1971 med novellesamlingen «Om kvinner» da hun var 48 år gammel. Den mest kjente boka hennes «Du kan da ikke bare gå...» (1981), som også ble teaterstykke, handler om kvinnemishandling, alkoholisme og angst, om hvordan det er mulig at kvinner holder ut med menn som slår og tyranniserer i år etter år, men også om at det er mulig å komme fri fra helvete.

I tillegg til romaner omfatter Margaret Johansens forfatterskap noveller, artikler, kåserier for radio, programmer for radio og fjernsyn og enaktere. Hun er en aktiv debattant.

Johansen har arbeidet i reklamebransjen, blant annet som tekstforfatter og kreativ leder. Hun var den første kvinne som ble tildelt reklamebransjens pris, «Gullblyanten», i 1970.

Forfatteren er oversatt til flere språk. Hun fikk LOs kunstnerpris for 2005.

Margaret Johansen om seg selv og sitt forfatterskap:

Jeg er født i Skien, der jeg gikk på middelskole og gymnas, men forlot byen da jeg var 18 år gammel. Flyttet til Oslo og har bodd der siden.

Vokste opp delvis på Ibsens Snipetorp og lekte mye i hans barndomshjem der – har derfor skrevet mye fra dette miljøet i 30-åra, om mennesker jeg ikke har truffet i hans forfatterskap. Men som ung jente i en liten by, traff jeg etter hvert overklassen som han tydelig har tilhørt før sin gjestevisitt på Snipetorp.

Han var dessverre «lite tilstede» i vår undervisning. Ikke engang huset på Snipetorp var fredet den gang.

Yrker

Jeg ble utdannet som debattstenograf og fikk morsomme jobber både ved større møtevirksomhet og i research med små grupper. Oppdaget etter hvert at min skriveglede fikk utfolde seg. Hadde i skoletiden to norsklærere som begge lot meg skrive om hva jeg ville – mot at jeg godtok dårlige karakterer for resonnerende stiler.

Etter å ha tatt debatter for et reklamebyrå, ble jeg tekstforfatter og fortsatte med det til 1980. Jeg fikk – som første kvinne – Gullblyanten i 1970 samt en del andre premier innen reklamen.

Forfatterskap

Jeg debuterte i 1971 og har skrevet 5 novellesamlinger og 4 romaner. Siden jeg var gift med to syke menn i til sammen 34 år, ble deres sykdommer flettet inn i forfatterskapet. Jeg skrev en roman om alkohol og mishandling i ekteskapet som først ikke ble godtatt med begrunnelsen av at «slikt ikke eksisterte». Den kom først ut i 1981 og ble til teaterstykke som gikk for 60 fulle hus på Trøndelag Teater, deretter på Nordisk Festival med ekstraforestilling. Deretter laget fjernsynet en film som fikk tre Amanda-nominasjoner og to priser – en for beste TV-film og en for beste skuespiller. Jeg skrev også en komedie fra reklamebyrå som ble satt opp på Centralteatret. Videre ga jeg ut en bok med petit’er og kåserier.

I alt ti bøker samt 8-9 dramatiske «verk» av forskjellig art.

Jeg har vært mange ganger i min hjemby og kåsert – siste gang hadde jeg hovedtalen på Kvinnedagen, tror det var i 1996. 600 mennesker hadde funnet frem til møtet – selvsagt også med annen underholdning.

Jeg har skrevet flere tusen artikler og holdt mange kåserier og foredrag.

Litterære forbilder

De har variert etter alder og tidsånd. Ivar Lo Johansen og Torborg Nedreaas har betydd mye for meg. Jeg er interessert av de svake sliterne i samfunnet og fikk LO’s kunstnerpris for 2005.

Har mottatt CAMASIMORA-prisen for innsats for kvinner i litteraturen. Samt HÅNDTRYKKET fra Norske Dramatikeres forbund.

Bibliografi:

• Om kvinner 1971
• Damen og katten 1972
• ...men mannen ler 1973
• Det var engang en sommer 1974
• Død og småsuppe 1976
• Damenes vals 1978
• Du kan da ikke bare gå 1981
• Marta 1981
• Mandagsbarn 1984
• Usp susp 1986
• Min far er en grønn dunk 1987
• Tidsfordriv 1988
• Coras krig 1991
• Gamle venninner 1993
• Fluen 1993
• Blindemann 1993
• Jenny og jeg 1994
• Big Sister 2001