Vesaas, Haldis Moren


(1907 - 1995)

Gjennom et langt liv som dikter, oversetter og kulturpersonlighet har Halldis Moren Vesaas satt spor etter seg i norsk kulturliv. Da hun debuterte i 1929 med diktsamlinga «Harpe og dolk», var Moren Vesaas en av få kvinner som modig og fordomsfritt skrev om sterke og erotiske følelser. Hun var også kjent for glitrende oversettelser til nynorsk av Shakespeares dramaer for Det Norske Teatret.

Moren Vesaas begynte tidlig å skrive. Hun var inspirert av faren, forfatteren Sven Moren. Bare ni år gammel fikk hun sitt første forfatterforsøk på trykk i Norsk Barneblad. I unge år var hun også inspirert av Henrik Wergeland. Hun bestemte seg tidlig for å bli forfatter og debuterte i 1929. Her stod hun fram med en sterk kvinnestemme, som var ny i norsk dikting. I ungdomsårene skrev hun revyaktige ting for ungdomslaget. Det var først da hun gikk på lærerskolen på Elverum i siste halvdel av 1920-tallet at det ble alvor over forfatterskapet.

To år etter debuten møtte hun forfatteren Tarjei Vesaas, som hun hadde sett opp til i lang tid. De gifta seg i 1934, og i 1936 kom diktsamlinga «Lykkelege hender», som tar for seg kjærlighet, barn og livet som «husmor».

Etter krigen ga hun ut «Tung tids tale». Deretter kom en rekke andre diktsamlinger. Moren Vesaas gav også ut barnebøker, sakprosa, og hun var en anerkjent oversetter. Hun oversatt over 50 skuespill for Det Norske Teateret, blant annet «Romeo og Julie», «Faust» og «Tolvskillingsoperaen». Hun skreiv for barn og ungdom og var aktiv i ulike roller i kulturlivet, blant annet som medredaktør av Samtiden i perioden 1979-82. Moren Vesaas var styremedlem i Riksteatret 1949, medlem i Norsk Språknemnd 1952 og medlem av Norsk kulturråd 1965-73.

Samme året som hun døde, presenterte hun en ny diktsamling, og en bok for barn og ungdom om greske guder var klar til utgiving.

Olav Vesaas, sønnen til Halldis Moren Vesaas, har skrevet biografien «Å vera i livet» om moren sin. Den kom ut høsten 2007.

Bibliografi:

Priser:

  • Doblougprisen 1960
  • Norsk kulturråds ærespris 1982
  • Norsk kulturråds oversetterpris 1986
  • Ridder av Den Franske Stats Fortjenesteorden 1991
  • Anders Jahres ærespris 1992
  • Brageprisens hederspris 1994
  • Bastianprisen 1995



Tips oss om nye linker eller feil på linker


| More


Forfattere