Vesaas, Tarjei


(20.08.1897 - 15.03. 1970)

Tarjei Vesaas ble født på gården Vesås i Vinje. Han var den eldste av tre sønner, men kom ikke til å ta over garden. Vesaas avslørte snart at han ville gå en annen vei; det var skrive han ville. Vinje ble bostedet hans gjennom hele livet, men han reiste mye omkring i Europa. Gjennom oppvekst og skolegang var Vesaas en einstøing. Han debuterte i 1923 med fortellingen «Menneskebonn».

Etter «Menneskebonn» ga Vesaas ut åtte romaner, to skuespill, én diktsamling og én novellesamling før han fikk sitt gjennombrudd med « Det store spelet» i 1934. Samme året giftet han seg med lyrikeren Halldis Moren. De slo seg ned på Midtbø i Vinje.

Vesaas fulgte godt med i moderne litteratur og teater og fornyet selv norsk prosadiktning. Sine beste romaner skrev han mot slutten av livet, som «Fuglane», med «tusten» Mattis, og «Is-slottet». Mennesker i møte med destruktive krefter i og utenfor seg selv er gjerne i sentrum av Vesaas verker, det er eksistensielle kriser han oftest skildrer.

Vesaas fikk statens kunstnerlønn i 1957 og var nestformann i Den norske Forfatterforening fra 1963 til 1966. I 1964 innstiftet han Tarjei Vesaas' Debutantpris.

Tarjei Vesaas var den aller første som fikk Nordisk Råds litteraturpris - i 1964 - for romanen «Is-slottet». Boka handler om et kort, men intenst vennskap mellom to jenter på elleve år. For novellesamlingen « Vindane» fikk han Veneziaprisen (1953) og med det et internasjonalt gjennombrudd.

Bibliografi:

Romaner

Noveller

Dikt

Skuespill


Relaterte linker



Tips oss om nye linker eller feil på linker

| More


Forfattere