Wold, Kjersti


(01.08.1962 - )
kjwold@online.no

Kjersti Wold er fra Skien. Hun har blant annet gått på forfatterstudiet i Bø. Wold debuterte i 1988 med romanen «Sarahs stemme» og har utgitt barnebøker, romaner og novellesamlinger.

I 2000 introduserte Wold «Nettopp Jensen», som er hovedpersonen i en rekke barnebøker. Nettopp Jensen er en ganske ensom kar på 10 ½ år. Fotballproff in spe, hadde det bare ikke vært for at han ikke tør å gå på fotballtreninga. Kjersti Wold er en engasjert foreleser på skrivekurs over hele landet, og hun bruker mye tid på skolebesøk.

Forfatteren om seg selv:

Jeg har drømt om å bli forfatter helt fra jeg var liten, og som for de fleste andre skrivende, begynte det med en stor fascinasjon av bøker.

Min første forestilling om det å være forfatter er følgende: Jeg ser meg selv sittende i en stor fabrikkhall. Jeg er plassert på en av maskinene med ansiktet vendt mot en slags trakt. Jeg snakker ned i denne trakten. Jeg finner på, dikter og fantaserer frem historier helt spontant. Og vips, i den andre enden kommer ferdige bøker ut på et samlebånd.

Hadde det bare vært så enkelt .

I tenårene satt jeg og suggererte meg selv på jenterommet med høytlesning av dikt. De var gjerne heroiske og ladde som "Du skal ikke sove" av Arnulf Øverland. Ååå, tenkte jeg, sukk hjerte, om jeg bare kunne skrive noe som beveget og beriket andre på den måten ...

Da jeg etter hvert kom på universitetet forsto jeg at den stilen ikke akkurat var in. Tekster skulle være kjølige og dekonstruerte. Og jeg lot meg selvsagt påvirke. Jeg kledde meg i sort, og diskuterte franske språkfilosofer og konkluderte utpå morgenkvisten med at egentlig var alle mennesker helt alene i hver sin kapsel og Gud var død og ordene fratatt all mening.

Allikevel fortsatte jeg med å skrive.

Og flytte.

Med stort og smått har jeg flyttet 25 ganger i mitt liv. Kanskje har det å skrive utgjort en form for stabilitet, et slags imaginært hjem som jeg kunne ha med meg overalt. Grunnene til at en skriver kan være så mange. Selv ser jeg mye sannhet i Stein Mehrens sitat: Hva er så drivkraften i en kunstner? En sorg. En sorg det ikke er mulig å avsløre for kunstneren selv. Andre må gjerne psykologisere bort hans vei til kunstverket, men kunstverket blir stående. Og selv må kunstneren prøve å betro seg. Alt han gjør er forkledninger, masker, ikke minst selve avsløringen. Den er en ny maske. Med alle forkledninger peker han mot denne sorg. Og i alle forkledninger kommer den til syne. Som jubel, fest, innvielse, skjønnhet.

Bibliografi:


Relaterte linker



Tips oss om nye linker eller feil på linker

| More


Forfattere